|
Tyssefaldenes Historie
Selskapet ble stiftet den 20. april 1906 i konstituerende
generalforsamling på ingeniør Sam Eydes kontor i Kristiania. Stifterne
var også Knut Tillberg, Marcus og Knut Wallenberg, Allan Abenius, Albert
Petterson, F. Hjort og A. Scott Hansen. Selskapets
første generaldirektør ble Sam Eyde.
Selskapet sikret seg den
første kraftkunde - The Sun Gas Co. Ltd. med 20.000 Hk til
karbidfabrikk i Odda.I september 1906 startet
anleggsarbeidene for fullt, og første byggetrinn ble gjennomført på bare
ett og ett halvt år som selv i dag ville vært meget kort tid. Anlegget
omfatter foruten selve kraftstasjonen, rørgate, tilførselstunnel,
senkingstunnel i Ringedalsvann, provisorisk kraftstasjon, kai, taubaner,
tjenesteboliger og den første overføringslinjen til Odda. Arbeidsstyrken
var på ca. 500 mann. Etter første byggetrinn hadde kraftstasjonen seks
aggregater på 4,1 MVA hver. I løpet av 1909 ble det installert enda et
aggregat, overføringslinje nr 2 til Odda ble bygget og Ringedalsdammen
ble påbegynt.

Sam Eyde trakk seg tilbake i
1910 og Ragnvald Blakstad overtok som generaldirektør. Utbyggingen av
Tysse I fortsatte med trinn II, III og IV med en endelig ytelse på 116,7
MVA fordelt på 15 aggregat. Helt ferdig var ikke anleggene før i 1918 da
Ringedalsdammen ble fullført. Dammen var Norges største med en lengde på
520 m, største høyde på 33 m og et kubikkinnhold på ca. 81000 m3
mur og betong.

I 1938 var Skjeggedal kraftstasjon ferdig med en
ytelse på 13,5 MVA. Denne stasjonen utnytter fallet fra Ringedalsvann
til Vetlevann. Det økende kraftbehovet i Odda og Tyssedal gjorde at
denne utbyggingen bare i liten grad dekket dette. Krigsårene som så
fulgte gjorde at etterspørselen etter kraft ble redusert, og dermed ble
videre utbygginger lagt til side. Skjeggedal kraftstasjon ble ombygget
til pumpestasjon i 1986.
Ca. 1951 ble Vendevann ført ned til Tyssedal via
Mågelielva. Samtidig ble aggregat nr. 0 ombygget for produksjon av 50
Hz, og i 1955 ble aggregat nr. 4 ombygget til 50 Hz. Parallelt med dette
ble hele resten av stasjonen modernisert, og maskinkapasiteten økt med
3,5 MVA. Etter en brann i aggregat nr.7, mars 1971, ble det ombygget til
50 Hz, og var på drift igjen i oktober 1971.
I 1956 var Mågeli kraftstasjon ferdig, samtidig
som selskapet feiret sitt 50 års jubileum. I stasjonen var det
installert to aggregat hver på 18 MVA. Generatorene leverte opprinnelig
25 Hz men ble ombygget i 1978 til 50 Hz. Ytelsen på hvert aggregat ble
nå 21,6 MVA.
Neste store utbygging var Tysso II med en
installasjon på to aggregat hver på 110 MVA. Utbyggingen medførte
omfattende dam- og tunnelarbeider. Tunnelen som tar inn alle større
tilløp langs østsiden av Ringedalsvann, har et tverrsnitt på 16 – 18 m2
og er 15,4 km lang.
I forbindelse med Tysso II utbyggingen ble det også
nødvendig å knytte seg til det som den gang het Samkjøringsnettet.
Staten v/NVE bygget derfor en 300 kV overføringslinje fra Åsen i
Skjeggedal til Røldal. Anleggsarbeidet med stasjonen strakte seg fra
april 1964 til februar 1968. Allerede i januar 1967 startet
kraftleveringen fra stasjonen, samkjøringsforbindelsen var et faktum og
Odda samfunnet kunne gå over til 50 Hz.
Genraldirektør Ragnvald
Blakstad hadde allerede 9. februar 1918 søkt om konsesjon på
overføring av kraft fra Tyssovassdraget til Kristiania.

I 1975 ble inngått en avtale mellom Tyssefaldene
og NVE om bygging av Oksla kraftstasjon, som skulle utnytte fallet fra
Ringedalsvann til Sørfjorden. Her er det installert en Francisturbin med
tilhørende generator på 240 MVA. Ved å bruke vannet fra Ringedalsvann
direkte i Oksla kraftstasjon i stedet for å kjøre det gjennom Skjeggedal
og Tysse I kraftstasjon fikk man økt energiekvivalenten med 9 %. Staten
ved Statkraft SF er eier av Oksla kraftstasjon som kom i drift i 1980.
Den 30. september 1980 ble en svart dag for
Tyssefaldene. Denne dagen opplevde man brudd i rørgaten ovenfor
kraftstasjonen i Tyssedal. De automatiske rørbruddsventilene virket ikke
etter hensikten og dermed ble det stor vannskader i stasjonen. Skadene
ble så omfattende at bare to aggregat, og ett rør av fem kunne settes i
drift etter uhellet. Heldigvis var Oksla kraftstasjon kommet i drift
samme år, og kunne derfor utnytte vannet fra Ringedalsvann som ellers
ville gått tapt.
|